Ny adresse!

Denner bloggen er fløtte hit:  www.trysilfrokna.blogg.no
Håper dekk vil følje med videre der. Hurra!

kidzilla

etter at jeg fikk baby har jeg oppdaget sider ved med selv jeg aldri har sett før. Til tider har jeg tendenser til å være en aldri så liten kidzilla(altså ikke bridezilla, men kidzilla). Nå som jeg har vært i denne mammatilværelsen i 9 måneder, kan jeg se tilbake å tenke "til tider har jeg faktisk vært en drittkjærring å ha i hus". Nå tenker dere "neiiiida nå tuller hun fælt, hun må slutte å piske seg selv med slikt snakk". Vel... jeg har tilfeldigvis hostet opp ett par kidzillas øyeblikk, så kan dere vurdere selv.

jeg må til enhver tid blande meg oppi hva mannen gjør med Oline(som denne kiden heter). For egentlig hadde det vært lettere, bedre og mer effektivt om jeg bare kunne gjøre alt sammen selv. Samtidig har jeg kontroll over alle situasjoner, noe som kan være nyttig dersom Oline skulle få noen senskader. Da vet jeg nemlig hva som kan ha forårsaket disse eventuelle skadene. Og når det gjelder en baby, kan så mangt være roten til senskader. 

blant annet kan feil språkbruk føre til talevansker, dysleksi, taleangst eller munndiarè:

å stappe en baby full av "feil" mat, tror jeg også kan vise seg å være skadelig på lang sikt. Søt mat kan skape avhengighet hos babyen, der vi brått kan få problemer med å avvenne henne denne sødmetrangen. Å opparbeide seg en egenskap der man blir fort avhengig av ting, kan by på problemer senere i livet. Hvis hun i tenåra skal for eksempel på en bytur... eller bare på plata i Oslo en sving:

dette med å ha det for gøy, kan også være litt skummelt. Å tro at livet er en lek hver dag, vil gjøre at man en eller annen gang går på en smell senere i livet:

jeg er veldig påpasselig med at hodet til Oline ikke skal ristes for mye i feil retning. Jeg har hørt at man skal vugge babyen forover og bakover, ikke sideveis. Vet ikke hvorfor, men det må jo ha noe med hjernen og hvordan den reagerer på bevegelsen å gjøre. Tenk om noe går galt oppi der bare fordi vi rister litt for mye mot høyre. Dessuten er det jo til enhver tid fare for shaken baby syndrome:

det er viktig for en baby med rutiner. Dette skjer gjennom å gjenta situasjoner til omtrent samme tidspunkt over en lengre periode. Å kjenne igjen gjenstander, rom og atmosfære er også viktig iforhold til at babyen skal føle seg trygg. Det er derfor uheldig hvis huset ser helt annerledes ut, og lekene ligger på et helt annet sted når babyen våkner, enn da hun gikk å la seg:

dette med mat er jo så viktig at huff! Hvis noe går galt her kan jo senskadene bli fatale. Ja jeg nevner: spisevegring, spising i søvne, fedme, anoreksia og andre problemer man kan få i forbindelse med mat:

mulig kidzillaen overdriver litt, men hun må ihvertfall slutte å google

realistisk

jeg har fått en del henvendelser om at jeg er en smule negativ i forhold til det å få baby. Vel, jeg kaller det å være realistisk. Det har seg nemlig slik at å få en baby var ti ganger værre enn jeg hadde trodd... helt til nå. Nå er det ti ganger bedre enn det jeg hadde trodd.

du blir så glad i babyen din at du savner henne om natta:

du glemmer at det er helt ulogisk å gå tur klokka 04:00 om natten for at babyen din skal komme inn i sin dypeste søvn. Du er så glad, tilfreds og fornøyd, for du vet at det er akkurat dette som skal til for at babyen din skal ha det bra:

du glemmer at babyen din ikke er den eneste babyen i verden. Du tror hun er stjernen, nummer 1, fineste i verden og helt uslåelig på alle vis. Du blir derfor helt blind på hva du tror du kan dra på denne kroppen av klær, siden stjerna di skinner penest uansett. Min stjerne går derfor ofte kledd slik:

ups..

du blir såpass skrullete forelsket i denne babyen at du kan sitte å se på henne en hel dag, mens verden går forbi deg, og plutselig har dette skjedd uten at du har enset noe som helst:

Nå gleder jeg meg bare til i morgen, for da får jeg se min nummer 1 igjen.. Der ser dere.. mammahjertet blir plutselig en smule skrullete og vakkert.

og ja, jeg vet, det skrives på bokmål!

takk

fann nåen tegninger på dataen med en litt anna strek. Nåen er relativt ferske, are itte. Tenkte det var trivelig å dele litt tå detter øsse som en liten takk førr all positiv respons i det siste

en to tri: versågod

PS(på bokmål): Jeg er helt overveldet over all den positive responsen jeg fikk på mitt forrige innlegg. Frieriet tok helt av og jeg fikk mange tips og råd. Så tusen takk altså... blir helt målløs. Dessverre ble det lite konkret å slå i bordet med, og jeg er fortsatt på utkikk etter akkurat DITT jobbtilbud. Sniker derfor inn en liten mailadresse og et lite telefonnummer: ragnhildgs@hotmail.no 47608661 i tilfelle en CV skulle være interessant å få slengende etter seg

frieri

dette er et frieri til alle som... jah, i grunnen alle. Jeg skriver derfor på bokmål slik at det ikke skal være noen tvil om hva budskapet er. Jeg er nemlig på jobbjakt siden mammapermisjonen snart er over. Etter utallige søknader og intervjuer har jeg nå lært at det til syvende og sist handler om å kjenne noen som kjenner noen, derfor frir jeg nå til alle som kjenner noen, vet om, eller har en jobb i lomma til overs. Jeg har også lært at det eneste som gjelder når man skal få seg en jobb, er å selge seg selv og sin CV som best man kan. Så dette skal jeg gjøre nå:

dette er meg. En riktig blomst:

Utdanning:

jeg har sittet på skolebenken mesteparten av livet mitt. Faktisk så lenge at jeg var en av de flittige som blant annet brukte penn og papir i forelesningssalen:

jeg har lært tegnspråk. Har jobbet med dette språket ved flere arbeidsplasser, blant annet som ufaglært tolk:

 jeg har lært meg å være riktig så kunstnerisk da jeg tok utdannelse ved Oslo kunstfagskole:

 jeg har tatt en aldri så liten bachelorgrad ved Høgskolen i Telemark avdeling Bø. Bacheloren heter Kultur-arrangering, formidling og forvaltning, med fordypning i musikkformidling, kunstformidling og kulturformidling for barn og unge.. gosh... sammesveiser man dette på et vis kan det se slik ut:

 flott?!

arbeidserfaring:

ved siden av studier har jeg jobbet så svetten har sprutet innenfor detaljhandel. Blant annet klesbutikker:

jeg har prøvd meg med stor bravur innen helsevesenet ved forskjellige institusjoner. Blant annet sykehjem:

i tillegg til alt dette har jeg jobbet ved Haugesund Billedgalleri (ps: et av Norges største gallerier):

 nå er jeg altså i mammapermisjon til midten av august. Har laget et idyllisk bilde på dette, slik at dere kan se hvor flott jeg kler rollen:

i tillegg til dette har jeg selvfølgelig mye annet snacks på CV-en min. De som vil ha kloa i den og dette arbeidsjernet kan sende mail til: ragnhildgs@hotmail.no eventuelt tlf: 47608661

barsel #3

fyrri je vart gravid, fyrri je i det hele tatt tenkte på å få meg en unge, var je (som nevnt før) fryktelig irritert på alle som på død og liv lytte dra med seg dissa unga sine over alt. På flyet, på kafè, på kjøpesenter og i parker. Men itte nok med det; je syntes øsse at nybaka mødre var nesten enda mer irriterende. Dikkedakketittenussetititeititususselisu%¤#&"?%&*****! Dem bare oser tå lykke der dem triller rundt med sine nyklekke bebbiser. Skriker og skråler "nusselige" fraser neri vogna som om hele væla liksom skulle handle om bare dem to:

je bare....:

ETTER je har fått unge sjøl har pipa fått e anna lyd. Væla handler faktisk bare om øss to akkurat her og no:

utta at je bryr meg det grann om hø slitne studenter utta bekymringer førr nåe anne enn seg sjøl synes.

når vi er inne på ting som skjer etter en har fått en unge, lytt je øsse nevne skrøttforvandlinga. For min del har je itte bekymre meg så veldig over det. Skrøtten forandrer seg enten en vil eller ei og det er det en meget god grunn tell. Før dekk som itte helt skjønner hø je menner ell synes det er vanskelig å forestille seg høssn det kan bli, kan je vise det med ei lita illustrasjon: 

 ja... den tydeligste forandringa er kanskje brøsta. Ifrå å verra rimelig OK, tell å bli OK-pluss, går dem over i å bli ulevelige-pluss-pluss, før så å ende opp i meget levelige-minus-minus. Dem får nemlig ganske hard medfart, detter tar je øsse med knusende ro. Mange tå mine venninner derimot er meget førtvile over denner forandringa. Je er tå den oppfatninga at brøst bare er i vægen. Det er èn grunn tell at vi er utstyrt med dem, og det er for å brødfø en unge ell to-tri. Så når je hørde at brøsta kom tell å bli som slappe nylonsokker etter endt amming, vart je veldig glad. For det første mister dem volum og blir mindre enn fyrri en blir gravid(hurra!), og for det andre kan en jo enkelt rulle dissa sokka sammen og teipe dem opp, eventuelt bare stroppe dem fast åt skrøtten:

je nærmer meg et bh-fritt liv med stormskritt(hurra!!!!)!

barsel #2

i førje innlegg førtarde je om høssn ting kan verra i barseltida ca annahørr time. Og for itte å skremme alle kommende foreldre, tenkte je no å vise dekk høssn ting kan verra den are tå dissa to tima. 

nåen får denna morsfølelsen stormendes over seg med en gang babyen blir lagt på bringa etter fødselen. En gedigen forelskelse sluker deg hel, og du blir med ett helt surrete i hele skrøtten tå følelsa denner lille skapningen har satt i gang inni deg. Detter skjedde itte med meg. No har det snart gått 7 vekkur sia Oline vart født, og det er først no denner morsfølelsen begynner snike seg innpå. Det skar nevnes at når den først har kummi... har den kummi med storm. 

annahørr time er livet vurti helt tullete og huvvu mitt går i spinn. Je er i drømmeland med Oline der alt er fantastisk og ingenting i hele verda kan ødelegge dagen:

før syntes je dissa mødra med dissa unga var forferdelig irriterende tell tider. Dem stakk seg fram over alt. På kafeer, føran meg på veg tell jobb, på bussen, over vægen og spesielt i køa på matbutikken. Barnevogner, pupper, snørring, gulping, bæsjing, promping og itte minst skriking!

no er detter meg:

 alt er fantastisk, alt er utrulig, alt er ubeskrivelig bra, og ingenting er som det var for en time sia:

en blir helt svimmel i huvvu, og plutselig er vi slekk:

lurer på å tullete i huvvu vi blir når ho begynner å gjørra skikkelige babyting, som å le, gripe, krabbe og bable... gosh!

barsel

je har fått baby. Babyen hetter Oline og sir ca slekk ut:

livet er snudd på huvvu. Livet mitt er ca slekk:

ell itte...

livet mitt er igrunn alt anne enn rosa, idyllisk vogn, cupcakeglasur-kjole, og sløyfe på stell. Livet vart liksom itte helt som en kanskje kan forestille seg når en går å er gravid. Det kunne nåen førtard meg.

da je var gravid hadde je et innlegg om akkurat det å verra gravid. Je førtarde dekk ett par ting om graviditet som en kanskje itte er klar over. Men min uvitenhet om graviditet, kan itte sammenlignes med min uvitenhet om det som skjer etter du har fått en baby slengendes på brøstkassa. Je skar derfør komma med ett par råd/erfaringer tell dekk som vurderer ell allerede har fått en baby.

je skar itte gå for mye inn på sjølve fødselen, men min var ca slekk:

ja, det var omtrent helt svart i tri døgn. Sjølve fødselen er det grønne der...

etter at babyen kom ut, vart slengt på brøstkassa og gnukke ren starte det..: bekymringa.

en hørrer støtt og stadig at det er fantastisk, idyllsik, vidunderlig og en uttaom deg sjøl opplevelse utta like å få en baby. At det er en uttaom deg sjøl opplevelse er iallefall sikkert og visst. 

det ingen hadde førtard meg på førhand er detter med hormoner og barseltårer. At et menneske kan bli så ustabilt er helt ubegripelig. Babyen vår er veldig snill, ho skrik itte mye, bare knirker og grynter for det meste:

men når du er rimelig utslitt etter en lang fødsel, du har itte søvvi på fem døgn, puppa dine flakser over alt fyllt tell randen med mjølk, ammesvetten spruter, underlivet er et eneste stort sirkus og magan din ligg som en pudding langs linninga, er et knirk nok tell at a mor sir slekk ut:

bekymringen tar overhand, førtvilelsen over å itte strekke tell kjem som e skyllebøtte over deg og det eneste du klarer gjørra er å:

panikken grip tak i nakkeskinnet ditt annahørr time. Du fatter itte høssn du har førville deg inn i denner situasjonen ell høssn du skar komma deg gjønnom den helskinne. Det eneste du klarer er å klamre deg fast tell det nærmeste du har omhender, og hølle deg der tell nåen redder deg med å se "det kjem tell å gå bære, detter klarer du", ell tell du sjøl klarer ta tell førnuft:

og detta med barseltårer er jammen meg et helt kapittel før seg sjøl.

Du kjem itte tell å dø tå ensomhet og førstvilelse tå at mannen går seg en tur:

det er heller itte det mest rørende i værda at han kjem attende og "redder deg" etter ett par timer:

men det er neimen itte lett å hølle dem telbake når det eneste du egentlig ørker er å slenge fram en pupp i ny og ne, i motsetning tell mannen som har en helt anna oppfatning tå det å få en baby i hus enn det du har:

misforstå meg rett: Oline er selvfølgelig den fineste babyen i værda, men je kjem sterkere attende når je sir litt mindre slekk ut: